Vestfold Kunstnersenter er fram til 29.mai vertskap for Østlandsutstillingen, og som første stopp har landsdelsmønstringen inntatt hele annen etasje i Haugar Vestfold Kunstmuseum.
[Klipp fra Tønsberg Blad]
Severdig østlandskunst
Østlandsutstillingen 2005
Vestfold Kunstnersenter Haugar
Anmeldt av
Grethe Hald
Vestfold Kunstnersenter er fram til 29.mai vertskap for Østlandsutstillingen, og som første stopp har landsdelsmønstringen inntatt hele annen etasje i Haugar Vestfold Kunstmuseum.
Utstillingen er for en stor del ordnet etter beslektede teknikker, og det fungerer faktisk godt i disse rommene. Maleri er det første vi møter samlet, og “Lysende låver” av Hilde Grønstad Sunde trekker oss helt inn i utstillingsrommet. I neste avdeling har grafikk og tegning hovedplassen. Her er det først og fremst Kari Bente Faleides koldnål “Nesten i balanse” som peker seg ut. Sobert ekspressiv i storformat og med driv i den fløyelssorte streken.
I samme rom møter vi også to arbeider som kombinerer grafikk og tegning på en god måte. Mari Krokann Berges collage kalt “Vinter”, dannes av tresnitt, tegning og transparent papir. Noe som skaper usedvanlig vakre partier i bildet, men med en mer bastant hovedkomposisjon i forgrunnen.
Øivind Torseters store “Bygg Bygg” består av trykk og tegning i en rikt sammensatt komposisjon. Uten å få den fulle oversikt over alt som skjer i bildet, konstaterer vi her et svært innholdsrikt arbeid, med utallige muligheter for innlevelse og fordypelse.
Tårnrommet har bare et verk, men Daniel Teigens installasjon “uten tittel”, gjør til gjengjeld mye av seg.
Skulpturen av hus på øde holme med fortøyd båt, er hvit og statisk, men omsluttes av mørke vinger i evig flukt og bevegelse. Vingeparet ser ut til å være en rovfugls, musikken gjør sitt til uhyggeseffekten en Hitchcock verdig. Verket gir også næring til tanker om menneskets forhold til det naturgitte.
Filmassosiasjonene følger oss videre, for i DVD-produksjonen “We who don’t” av Åslaug Krokann Berg, spøker Ingemar Bergmann i kulissene. Oppbyggingen av scenen der døden leder mennesker gjennom landskapet, har anspeiling på “Det sjuende inseglet”. Men mer enn fravær av ytterligere handling og symbolikken, er det nyanseringen i de bleke fargetonene og den dvelende panoreringen som fascinerer.
De tre deltakende kunstnerne fra vårt distrikt har tegning og fotografi/video som uttrykksmiddel.
Vi ser Julie Andersens tegning “Optima”, som er en følsom blyanttegning med organisk plantemotiv.
Den lekne videoinstallasjonen “Ekstrem forvandling” burde engasjere ulike aldre, i alle fall på overflaten.
Helle Brunvoll og Herdis Maria Siegert viser begge fotografi, førstnevnte med et snapshotpreget storbymotiv kalt “Tåkelys”. Med sine skyskrapere i dis går assosiasjonene fort til 11. september. Rekken av gule taxier trekker oss inn i bildet og reklamedamen blunker skummelt selvsikkert fra husveggen.
Siegerts “Farstadstrand, Møre” bekrefter det gode fotoblikket og bearbeidelsen de billedskapende evnene. Og at sort/hvitt langt fra er noe entydig forenklet.
Østlandsutstillingen har også en del å more seg og undres over, og den er en innholdsrik utstilling som kan anbefales.