På grunn av Coronasituasjonen er utstillingen som skulle åpnet 30.4 på Kauffeldtgården dessverre AVLYST.
Jeg håpte i det lengste å få til utstillingen, men det ble etterhvert klart at dette ikke lot seg gjøre. Tema med håp, spire og det skjøre i tiden vi er i/lever i, har ligget nært meg hele tiden mens jeg jobbet med mine bilder, ja hele tiden før 12.3 da Erna måtte stenge ned landet vårt. Jeg hadde hørt intervjuet med Maja Lunde på NRK av Torp. Det var vel et par-tre måneder før det hele skjedde, og jeg tenkt at her var det mye dystert og jeg ble så oppriktig begeistret for hennes ærlighet og refleksjoner.
Temaet jeg ønsket å ha fokus på mot utstillingen var bestemt for over et år siden. Det var å minne om viktigheten av insekter, planter, ja alt som gjør at vi kan leve her på jorda….. så det har nok siget inn hos meg også det som skjer rundt oss. Når jeg jobber er det ut ifra noe som har rørt meg eller noe som begeistrer meg og jeg ønsker å formidle at vi må ikke miste håpet om det er ganske så mørkt, vi må bare trå litt varsommere. Jeg ønsket å vise mine betraktninger i utstillingen. Små skikkelsere eller barn som bar på slitne insekter, truede blomsterarter og tette skogbunner. Jeg ville åpne opp for tanker og refleksjoner. De tre rommene på Kauffeldtgården skulle være ganske forskjellige. Betrakteren skulle gå fra noe lett og undrende til det tetteste mørke der bare noen få lyspunkter skulle bære det hele. Et maleri er av en rosejente som enten vikler seg inn eller vikler seg ut på ei skjør grein…
Jeg håper jeg får mulighet til å vise en litt annerledes utstilling senere en gang. bildene er lagret og de holder seg tenker jeg.